Nasjonalromantikken var en åndstemning som dominerte på midten av 1800 tallet og litt utpå 1900 tallet. Komponister, forfattere og kunstnere var spesielt opptatte av de folkelige tradisjonene i Norge. De var blant annet opptatte av språket, naturen, håndverk og de muntlige fortellingene.
Theodor Severin Kittelsen (1857 – 1914), malte » Nøkken» ca i 1880.
. ![nøkken[1]](https://naturligviis.wordpress.com/wp-content/uploads/2015/09/nc3b8kken1.jpg)
(Hentet fra: http://www.theodorkittelsen.no/wp-content/uploads/2013/12/nøkken.jpg). Bildet du ser her er hentet fra Nasjonalgalleriet, en variant som kom i 1904.
Kittelsen malte, tegnet på papir og akvarell gjennom hele livet, ofte kombinerte han akvarell med fargestifter og blyant. Han hentet mye av inspirasjonen sin fra den norske naturen. Hans store gjennombrudd kom da han illustrerte eventyrene til Asbjørnsen og Moe. Disse illustrasjonene arbeidet han med i 29 år. Mange av disse er blitt en del av den norske kulturarven.
Nøkken var en underjordisk skapning(Vette), som bodde i et tjern inne i skogen. Da jeg var liten le det sagt at Nøkken kunne komme opp av vannet å ta meg. Nøkken ble brukt for å skremme oss, slik at vi skulle holde oss unna vann. Som vi ser på bildet har Nøkken nesten lysende øyne og ser ganske skummel ut, der den sitter med to hvite ringer rundt seg i vannet.
I Følge Johannes Ittens fargelære, finner vi primærfargen gul og sekundærfargen grønn, som er brukket med sort eller hvitt, slik at grønnfargen fines i ulike nyanser, det gjelder også den gule fargen. I gråtoneskalaen finner vi farger fra hvitt til dypsort i ulike nyanser. Grønn er en kald farge mens gul er en varm farge. Det hvite og gule feltet i for- og mellomgrunnen av bildet skaper kontraster til de mørke fargene i for- og bakgrunnen. Itten skriver om simultankontrasten, der lyse felt virker større på en mørk bakgrunn. De sterke fargene på myrtustene i forgrunnen, ser vi igjen i hodet til Nøkken, disse sterke fargene danner en kvalitetskontrast mot den svake og duse gulfargene og grønnfargene. Myrtustene i forgrunnen gir meg en følelse av at jeg står på kanten av tjernet. Det lysegule feltet i midten skaper en distanse og gir bildet dybde, samtidig som de lyse fargene skaper en viss avstand. Nøkken i bakgrunnen oppleves for meg, nesten like nær som myrtustene i forgrunnen, samtidig som det oppleves som om han sitter et stykke unna vannkanten.
Hans Fredrik Gude (1825 – 1903), Malte «Høyfjell i soloppgang» i 1854.
![0171FUVRy[1]](https://naturligviis.wordpress.com/wp-content/uploads/2015/09/0171fuvry1.jpg)
Hentet fra (http://digitaltmuseum.no/011041109145/hoyfjell-i-soloppgang-maleri#&gid=1&pid=1).
Gude baserte mange av sine kunstverk på naturobservasjoner som han foretok i sommerhalvåret. Motivene som førte til hans gjennombrudd er hentet fra den norske fjellheimen. I høyfjellskomposisjonene brukte han ofte morgentåke(slik vi ser i bildet), uværsskyer og skygger for å skape effektfull belysning med mørke fargekontraster.
I bildet ser vi at lyset til sola kommer inn fra høyre. Den lyser opp trærne og jegeren i forgrunnen, samt de hvite fjelltoppene i bakgrunnen. I følge Ittens fargeskala finner vi primærfargene blå, rød og gul. Disse er lysnet eller mørknet med hvitt og gråtoner, slik at vi i bildet ser disse fargene i flere nyanser, noe Itten kaller tertiærfarger.
De lyse rosa skyene på himmelen gir en varm farge, mens de mørke fargene på høyre side i midtfeltet gir en dyster og tung følelse. Disse fagene skaper kontraster. De sterke og klare brunfargene i forgrunnen danner en kvalitetskontrast til de duse fargene i bakgrunnen. Fjellene i bakgrunnen som sola skinner på, gir bildet distanse, dette gjelder også for fjelltoppene som er dekket av hvit snø i midtfeltet. Sola som skinner inn fra venstre gjør bildet levende, mens tåka som ligger i nedi dalen gir meg en følelse av dybde.
Dette er min tolkning av disse bildene, andre vil muligens mene noe annet. Som kunst og håndverkslærer i skolen er det viktig å være klar over at måten elevene oppfatter farger i bilder på, har sammenheng med de opplevelsene den enkelte elev har fra før av. Menneskenes assosiasjoner om farger er derfor ulike.
Kilder:
http://www.theodorkittelsen.no/trollbundet-av-landskapet/
https://snl.no/nasjonalromantikk
http://digitaltmuseum.no/011041109145/hoyfjell-i-soloppgang-maleri#&gid=1&pid=1
Naturligviis 
