Da vi fikk utdelt oppgaveteksten som er på 2 A4 sider, sier det seg selv at jeg har lest teksten mange, mange ganger. Bildebok for DSL+ Projekct. Informasjon om selve prosjektet, rammer, kriterier, innledende fase, hoveddel, etterarbeid, didaktisk del, prosesslogg og vurderingskriterier. Å så mange spørsmål og så mye forvirring i starten. Hvordan i alle dager skal jeg få løst dette på en måte slik at det blir et bra produkt? Og med min høyre arm/skulder som helst ikke skal brukes,så visste jeg at denne oppgaven kom til å kreve mye energi, fordeling av arbeidet over tid (og lite nattesøvn pga. smerter).
Jeg starte med å lese teksten om jeg hadde fått utdelt «Hvem er i skogen?» (Har blitt lest mange, mange ganger underveis i arbeidet). Jeg noterte meg de bildene jeg fikk opp i hodet, og med min erfaring fra arbeid med ungdom som har Downs syndrom, tenkte jeg at dette må gjøres, enket, tydelig, gjenkjennbart. Ord som vår i skogen, hvitveis, snø som nesten er borte, sti, åpen slette, vann med liljeblader, frosk og froskeegg har surret rundt i hodet mitt. Hvordan skal jeg klare å formidle den fine stemningen det er i skogen når det er vår, og hvordan i alle dage skal jeg som virkelig sliter med å tegne klare å få laget disse menneskene som skal være med i teksten. Jeg har vel stoppet på 9 års stadiet i tegning og er der fortsatt. Jeg skal komme over tegnekrisa, det tar bare litt tid…
Mange ark som man skal holde styr på for å få oversikten.
Visjonsplansjen laget jeg ut i fra de notatene og bildene jeg så for meg at jeg skulle bruke i oppgaven. Fikk noen tapetrester mer trær på (ei venninne som har den i stua, det viste seg i ettertid at den ikke ble brukt), limte på ulike pappfarger og ting jeg så for meg jeg kunne bruke elementer fra i oppgaven. Målet mitt med visjonsplansjen var at den skulle minne meg om stemningen som jeg ser for meg en vårdag i skogen.
Da lista om hvordan de ulike karakterene skulle se ut var klar, startet jeg med de tre som er i min tekst. Jeg bestemte meg for å klippe ut de ulike karakterene i papp, det viste seg å bli vanskelig å få til noe som jeg ble fornøyd med. 
Så etter litt diskusjon med en medstudent ble det til at jeg skulle tegne dem. De skulle være bevegelige (det høres enket ut, bevegelige, men det er det ikke). De måtte ikke bli for store og ikke for små, fordi de skulle plasseres i de 2- 4 hovedsenene jeg skulle lage. En god porsjon med frustrasjon kom sigende fordi jeg hadde brukt mye tid på de jeg hadde klippet ut, men det er helt normalt å bli frustrert i en så stor prosess. Jeg valgt å la personene ligge en stund, og så jeg begynte å tegne skisser over hvor jeg så for meg at deler av teksten skulle foregå.
Jeg så på visjonsplansjen, hvilke elementer var det jeg ønsket å få med i teksten. Jeg startet med å dele et A3 ark i 10 ruter og startet arbeidet med storyboardet, fant teksten, delte den opp og plasserte den på de 10 rutene, det viste seg at her måtte jeg ta et utvalg og velge ut hva jeg tror kan være interessant for de som eventuelt skal lese boka. Det endte opp med at mitt endelige produkt (har vel lagte 6 ulikeforslag) bærer preg av lite detaljer og svært enkle former. Mange med Downs syndrom ser svært lite, derfor er mange av bildene i bildeboka min svært enkle. Det står også om det i oppgaveteksten, der det kommer tydelig frem at det er viktig at bildene i boka er enkle, tydelige, forenkla og at det er lite detaljer. Dette har nok studentene tolket ulikt.
Dette bildet er originalbildet, i bildeboka har jeg redigert det i gimp. Det er også tenkt at det skal være en animasjon på denne frosken. Ved å trykke på den «kvekker» den.
Vi skulle lage 2-4 hovedsener der handlinga i teksten skulle utspille seg. Først prøvde jeg med ved bruk av farga papir, limte det ikke fast, flytta rundt og prøvde på ulike løsninger. Ble ikke helt fornøy med det utrykket jeg fikk til så, jeg fant ut at jeg skulle fargelegge. Jeg synets at det så greit ut, tegnet, klippet og laget de ulike figurene og det andre som måtte lages for å få til å ta bilder av det jeg hadde tegnet i storyboardet.
(mann og barn reiste på hytta, så ho mor kunne få hus og ikke minst spisebordet for seg selv, de tar mye plass disse A2 arkene..) Denne søndagen var de sol fra skyfri himmel, og jeg husket at vi ble anbefalt å ta bildene ute i sola, jeg fikk tatt bilder i sola, men sola står ikke så høyt på himmelen på denne årstiden, så uansett hvilken vei jeg snudde A2 plansjen så fikk figurene mine skygger. Etter mange bilder og vurdering etter å ha lagt de inn på Pc`n samt tilbakemeldinger fra medstudentene mine, kom vi til at det var en fin effekt med skyggene, så ble det til at jeg valgt dette bildet til forside.
Originalbildet.
Ette redigering i Gimp.
Bildet etter tilbakemeldinger fra faglærer.
Da jeg hadde bestemt meg for forsidebildet, måtte det redigeres. Jeg valgte å bruke Gimp fordi det er et gratisprogram og fordi den skolen jeg jobber på bruker det. Bildet øverst er før det ble redigert. Jeg speilvendte bildet og skalerte det, det gjør at man får et mer konsentrert bilde og at personen i boka, går inn i boka og ikke ut av boka slik som på dette bildet. Alle bildene i bildeboka mi har jeg skalert, noen av dem har jeg speilvendt. Jeg har prøvd på mange ulike funksjoner i Gimp, men det tar sin tid å lære alle de ulike funksjonene og mulighetene som programmet tilbyr (hadde håpet at vi hadde fått bedre opplæring, det er et vanskelig program og jeg kunne ønske at vi fikk en grundig innføring i programmet).
Etter at vi hadde levert inn forslaget til fremsiden av bildeboka, møttes alle studentene og fikk tilbakemelding av faglærer. Det var veldig spennende å se på de ulike forslagene. Det er helt klart at det er svær ulikt nivå på oss som studenter. Det var også godt å se og høre at det var flere enn meg som har brukt masse tid og har kjent mye på frustrasjonen over å ikke mestre alle disse ulike delene like godt i denne oppgaven. Det var også med stor begeistring jeg så på mange flotte og kreative forslag. Jeg grudde meg veldig, og synets nesten det var flaut å levere produktet mitt fordi det er langt fra så bra som mange av de andres. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg burde få en helt blå bakgrunn, ikke farget slik jeg hadde, sette inn noen flere trær, flytte Anne mer til den ene siden, dra trærne ned til bakken og gruppere dem litt mer. På Anne burde beina bli kortere og hun burde får sorte øyne slik at det var lettere å feste blikket. Etter tilbakemeldinga laget jeg en ny A2 plansje der jeg brukte blå bakgrunn, la inn flere trær og flyttet henne mer mot venstre, jeg brukte samme forgrunn, men Annes øyne kunne ikke bli sorte, da det står i beskrivelsen at de skulle være grønne, så da ble de grønnere og tydeligere enn første utkastet.
Da alle bildene var tatt (Jeg tok mange bilder, redigerte, lagra, redigerte, lagra, og så alle disse tallene og formatene, liten frustrasjonskrise…) var det tid for å sette dem sammen, og komme med forslag til animasjoner. 
Originalbildet, i boka er det redigert.
På dette bildet har jeg tenkt at ved å trykke på hakkespetten hører man lyden av en Hakkespett som hakker. Det kan også være mulig å dra i blomstene og maurene slik at disse kan telles. Jeg valgte til slutt å sette alle bildene jeg har i min bok etter hverandre i den rekkefølgen jeg så for meg at de skulle komme, når noen leser teksten.
Avslutningsvis kommer en liten selvrefleksjon i forhold til noen av vurderingskriteriene som vi fikk. Jeg vil si at jeg har klart å utvikle idéene som dukka opp i begynnelsen, de ulike tankene og endringene undervegs i prosessen, til et ferdig produkt, en bildebok. Den kunnskapen jeg har fått gjennom arbeidet med visuell kommunikasjon er det viktig at jeg ikke glemmer, alt tar veldig mye tid, og krever masse tålmodighet, noen ganger lønner det seg å la arbeidet ligge hvis man setter seg fast, og begynne på en annen del av oppgaven. Det å diskutere og reflekter sammen med andre har vært veldig nyttig. Det at andre ser og kommer med konstruktive tilbakemeldinger har stor verdi. Disse erfaringene kan man absolutt bruke i undervisningen. Når det gjelder den digitale kompetansen som elevene skal ha opparbeidet seg etter 10. trinn, er det masse man kan gjøre i kunst og håndverksfaget.
A 2 plansjene og noen av delene som jeg har brukt i oppgaven, og noe av det som ikke ble brukt.
Et lite blinkskudd: «Flua likte hvitveisen min» 🙂
Det har vært en lang, spennende, krevende og lærerik prosess å lage et forslag til en bildebok for DSL+ – PROJECT.
![nøkken[1]](https://naturligviis.files.wordpress.com/2015/09/nc3b8kken1.jpg)
![0171FUVRy[1]](https://naturligviis.files.wordpress.com/2015/09/0171fuvry1.jpg)
Naturligviis 
