Prosesslogg

Da vi fikk utdelt oppgaveteksten som er på 2 A4 sider, sier det seg selv at jeg har lest teksten mange, mange ganger. Bildebok for DSL+ Projekct. Informasjon om selve prosjektet, rammer, kriterier, innledende fase, hoveddel, etterarbeid, didaktisk del, prosesslogg og vurderingskriterier. Å så mange spørsmål og så mye forvirring i starten. Hvordan i alle dager skal jeg få løst dette på en måte slik at det blir et bra produkt? Og med min høyre arm/skulder som helst ikke skal brukes,så visste jeg at denne oppgaven kom til å kreve mye energi, fordeling av arbeidet over tid (og lite nattesøvn pga. smerter).

Jeg starte med å lese teksten om jeg hadde fått utdelt «Hvem er i skogen?» (Har blitt lest mange, mange ganger underveis i arbeidet). Jeg noterte meg de bildene jeg fikk opp i hodet, og med min erfaring fra arbeid med ungdom som har Downs syndrom, tenkte jeg at dette må gjøres, enket, tydelig, gjenkjennbart. Ord som vår i skogen, hvitveis, snø som nesten er borte, sti, åpen slette, vann med liljeblader, frosk og froskeegg har surret rundt i hodet mitt. Hvordan skal jeg klare å formidle den fine stemningen det er i skogen når det er vår, og hvordan i alle dage skal jeg som virkelig sliter med å tegne klare å få laget disse menneskene som skal være med i teksten.   Jeg har vel stoppet på 9 års stadiet i tegning og er der fortsatt. Jeg skal komme over tegnekrisa, det tar bare litt tid…

IMG_3284

Mange ark som man skal holde styr på for å få oversikten.

Visjonsplansjen laget jeg ut i fra de notatene og bildene jeg så for meg at jeg skulle bruke i oppgaven. Fikk noen tapetrester mer trær på (ei venninne som har den i stua, det viste seg i ettertid at den ikke ble brukt), limte på ulike pappfarger og ting jeg så for meg jeg kunne bruke elementer fra i oppgaven. Målet mitt med visjonsplansjen var at den skulle minne meg om stemningen som jeg ser for meg en vårdag i skogen.

IMG_3283

Da lista om hvordan de ulike karakterene skulle se ut var klar, startet jeg med de tre som er i min tekst. Jeg bestemte meg for å klippe ut de ulike karakterene i papp, det viste seg å bli vanskelig å få til noe som jeg ble fornøyd med. IMG_3287 Så etter litt diskusjon med en medstudent ble det til at jeg skulle tegne dem. De skulle være bevegelige (det høres enket ut, bevegelige, men det er det ikke). De måtte ikke bli for store og ikke for små, fordi de skulle plasseres i de 2- 4 hovedsenene jeg skulle lage. En god porsjon med frustrasjon kom sigende fordi jeg hadde brukt mye tid på de jeg hadde klippet ut, men det er helt normalt å bli frustrert i en så stor prosess. Jeg valgt å la personene ligge en stund, og så jeg begynte å tegne skisser over hvor jeg så for meg at  deler av teksten skulle  foregå.

IMG_3452

Jeg så på visjonsplansjen, hvilke elementer var det jeg ønsket å få med i teksten. Jeg startet med å dele et A3 ark i 10 ruter og startet arbeidet med storyboardet, fant teksten, delte den opp og plasserte den på de 10 rutene, det viste seg at her måtte jeg ta et utvalg og velge ut hva jeg tror kan være interessant for de som eventuelt skal lese boka. Det endte opp med at mitt endelige produkt (har vel lagte 6 ulikeforslag) bærer preg av lite detaljer og svært enkle former. Mange med Downs syndrom ser svært lite, derfor er mange av bildene i bildeboka min svært enkle. Det står også om det i oppgaveteksten, der det kommer tydelig frem at det er viktig at bildene i boka er enkle, tydelige, forenkla og at det er lite detaljer. Dette har nok studentene tolket ulikt.

DSC_0620

Dette bildet er originalbildet, i bildeboka har jeg redigert det i gimp. Det er også tenkt at det skal være en animasjon på denne frosken. Ved å trykke på den «kvekker» den.

Vi skulle lage 2-4 hovedsener der handlinga i teksten skulle utspille seg. Først prøvde jeg med ved bruk av farga papir, limte det ikke fast, flytta rundt og prøvde på ulike løsninger. Ble ikke helt fornøy med det utrykket jeg fikk til så, jeg fant ut at jeg skulle fargelegge. Jeg synets at det så greit ut, tegnet, klippet og laget de ulike figurene og det andre som måtte lages for å få til å ta bilder av det jeg hadde tegnet i storyboardet.

IMG_3358

(mann og barn reiste på hytta, så ho mor kunne få hus og ikke minst spisebordet for seg selv, de tar mye plass disse A2 arkene..) Denne søndagen var de sol fra skyfri himmel, og jeg husket at vi ble anbefalt å ta bildene ute i sola, jeg fikk tatt bilder i sola, men sola står ikke så høyt på himmelen på denne årstiden, så uansett hvilken vei jeg snudde A2 plansjen så fikk figurene mine skygger. Etter mange bilder og vurdering etter å ha lagt de inn på Pc`n samt tilbakemeldinger fra medstudentene mine, kom vi til at det var en fin effekt med skyggene, så ble det til at jeg valgt dette bildet til forside.

1Originalbildet.

forsidebildebokEtte redigering i Gimp.

FFBildet etter tilbakemeldinger fra faglærer.

Da jeg hadde bestemt meg for forsidebildet, måtte det redigeres.  Jeg valgte å bruke Gimp fordi det er et gratisprogram og fordi den skolen jeg jobber på bruker det. Bildet øverst er før det ble redigert. Jeg speilvendte bildet og skalerte det, det gjør at man får et mer konsentrert bilde og at personen i boka, går inn i boka og ikke ut av boka slik som på dette bildet. Alle bildene i bildeboka mi har jeg skalert, noen av dem har jeg speilvendt. Jeg har prøvd på mange ulike funksjoner i Gimp, men det tar sin tid å lære alle de ulike funksjonene og mulighetene som programmet tilbyr (hadde håpet at vi hadde fått bedre opplæring, det er et vanskelig program og jeg kunne ønske at vi fikk en grundig innføring i programmet).

Etter at vi hadde levert inn forslaget til fremsiden av bildeboka, møttes alle studentene og fikk tilbakemelding av faglærer. Det var veldig spennende å se på de ulike forslagene. Det er helt klart at det er svær ulikt nivå på oss som studenter. Det var også godt å se og høre at det var flere enn meg som har brukt masse tid og har kjent mye på frustrasjonen over å ikke mestre alle disse ulike delene like godt i denne oppgaven. Det var også med stor begeistring jeg så på mange flotte og kreative forslag. Jeg grudde meg veldig, og synets nesten det var flaut å levere produktet mitt fordi det er langt fra så bra som mange av de andres. Jeg fikk tilbakemelding om at jeg burde få en helt blå bakgrunn, ikke farget slik jeg hadde, sette inn noen flere trær, flytte Anne mer til den ene siden, dra trærne ned til bakken og gruppere dem litt mer. På Anne burde beina bli kortere og hun burde får sorte øyne slik at det var lettere å feste blikket. Etter tilbakemeldinga laget jeg en ny A2 plansje der jeg brukte  blå bakgrunn, la inn flere trær og flyttet henne mer mot venstre, jeg brukte samme forgrunn, men Annes øyne kunne ikke bli sorte, da det står i beskrivelsen at de skulle være grønne, så da ble de grønnere og tydeligere enn første utkastet.

Da alle bildene var tatt (Jeg tok mange bilder, redigerte, lagra, redigerte, lagra, og så alle disse tallene og formatene, liten frustrasjonskrise…) var det tid for å sette dem sammen, og komme med forslag til animasjoner. DSC_0665Originalbildet, i boka er det redigert.

På dette bildet har jeg tenkt at ved å trykke på hakkespetten hører man lyden av en Hakkespett som hakker. Det kan også være mulig å dra i blomstene og maurene slik at disse kan telles. Jeg valgte til slutt å sette alle bildene jeg har i min bok etter hverandre i den rekkefølgen jeg så for meg at de skulle komme, når noen leser teksten.

Avslutningsvis kommer en liten selvrefleksjon i forhold til noen av vurderingskriteriene som vi fikk. Jeg vil si at jeg har klart å utvikle idéene som dukka opp i begynnelsen, de ulike tankene og endringene undervegs i prosessen, til et ferdig produkt, en bildebok. Den kunnskapen jeg har fått gjennom arbeidet med visuell kommunikasjon er det viktig at jeg ikke glemmer, alt tar veldig mye tid, og krever masse tålmodighet, noen ganger lønner det seg å la arbeidet ligge hvis man setter seg fast, og begynne på en annen del av oppgaven. Det å diskutere og reflekter sammen med andre har vært veldig nyttig. Det at andre ser og kommer med konstruktive tilbakemeldinger har stor verdi. Disse erfaringene kan man absolutt bruke i undervisningen. Når det gjelder den digitale kompetansen som elevene skal ha opparbeidet seg etter 10. trinn, er det masse man kan gjøre i kunst og håndverksfaget.

IMG_3453 A 2 plansjene og noen av delene som jeg  har brukt i oppgaven, og noe av det som ikke ble brukt.

IMG_3356 Et lite blinkskudd: «Flua likte hvitveisen min» 🙂

Det har vært en lang, spennende, krevende og lærerik prosess å lage et forslag til en bildebok for DSL+ – PROJECT.

Didaktisk del

I arbeidet mitt med utviklingen av bildebok, fra tekst, ide, skisser, fotografering og redigering til ferdig produkt har jeg selv vært innom flere av kompetansemålene i Kunst og Håndværk. De erfaringene jeg har fått, kan jeg ta med meg når jeg skal planlegge undervisning i fremtiden. De aller fleste skolene har egne lokale læreplaner der de har operasjonalisert ned kompetansemålene til læringsmål for timen, perioden eller en gitt oppgave.

Jeg skal nå presentere noen eksempler på kompetansemål i visuell kommunikasjon som jeg har vært innom i denne bildebokoppgaven. Etter 7 trinn, visuell kommunikasjon står det: «bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy”. Her kan elevene arbeide med bildets oppdeling, forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. For å kunne skape dybde, bør det som er i bakgrunnen være mindre enn det som er i mellom – og forgunnen. Hva slags farger de bruker og hvordan størrelsen på de ulike elementene i bildet har innvirkning på det endelige uttrykket. Elevene kan for eksempel lage et bilde med fargekontraster og et med valgfrie farger, for så å sammenligne de uttrykkene de får. Akkurat slik som jeg har gjort i bildebokoppgaven.

I oppgaven min brukte jeg Gimp til å redigere bildene, noen bilder speilvendte jeg, andre bilder endret jeg vinkel eller skalerte osv.. Dette arbeidet kunne jeg også satt sammen med kompetansemålet: “fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt” (Udir, 2015). I denne sammenheng kunne vi også ha snakket om fugle og froskeperspektiv når man fotograferer. Hva skjer når man legger seg på bakken og tar bilde? Og hva skjer når man tar bilde av noe, når man står høyt oppe og ser ned? Hvilke utrykk gir de ulike utsnittene?   Jeg har flere eksempler bildeboka mi der jeg har brukt utsnitt.

Kompetansemål etter 10 trinn: “bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram” og “dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner” (Udir,2015). Elevene kan gjøre det samme som jeg gjør som student, opprette sin egen blogg der de kan dokumentere prosessen sin. De aller fleste elevene i dag har telefon med kamera. På den skolen jeg jobber har elevene valgfri fordypning i kunst og håndværk på 10. trinn. De arbeider da med det materialet de selv ønsker. Til slutt skal de lage en prosesslogg. I steden for å dokumentere arbeidet i en presentasjon, kunne elevene ha gjort det på en blogg. Elevene skal også lære seg å bruke de ulike funksjonene et bilderedigeringsprogram, da kan de lært seg å bruke Gimp fordi det er et gratis bilderedigeringsporgram som mange skoler bruker. Liv Merethe Nielsen skriver i boka Fagdidaktikk for kunst og håndverk at “ Barn og unge får roller som både mottaker av visuell informasjon og som produsenter av visuelt budskap. Oppøvelsen av denne visuelle kompetansen innebærer å utrykke ferdigheter og refleksjoner over kvaliteter ved egne og andres visuelle utrykk”.   Jeg tenker at det er meget viktig at eleven oppøver seg denne kompetansen, nettiopp fordi de er mottakere av store mengeder visuel kommunikasjon hver eneste dag.

Kilder:

http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316

Liv Merete Nielsen, Fagdidaktikk for kunst og håndverk.

Kreativ Ego Trippin`

Tidligere i uka var det duket for kveld med jentene i Kreativ Ego Trippin`. Denne gangen så var vi ikke særlig Ego, da vi «produserte» trær til bygdas store Happening «Høstmessa i Lindesneshallen». Kreative det var vi, fordi trærne ble laget av alt fra gamle verdensatlas  og notebøker (som for øvrig en av jentene hadde kjøpt på Høstmessa i fjord) til vakre gullforgylte papir…

IMG_3441 IMG_3443

Farge i kunsten

Nasjonalromantikken var en åndstemning som dominerte på midten av 1800 tallet og litt utpå 1900 tallet. Komponister, forfattere og kunstnere var spesielt opptatte av de folkelige tradisjonene  i Norge. De var blant annet opptatte av språket, naturen, håndverk og de muntlige fortellingene.

Theodor Severin Kittelsen (1857 – 1914), malte » Nøkken» ca i 1880.

nøkken[1]

(Hentet fra: http://www.theodorkittelsen.no/wp-content/uploads/2013/12/nøkken.jpg). Bildet du ser her er hentet fra Nasjonalgalleriet, en variant som kom i 1904.

Kittelsen malte, tegnet på papir og akvarell gjennom hele livet, ofte kombinerte han akvarell med fargestifter og blyant.  Han hentet mye av inspirasjonen sin fra den norske naturen. Hans store gjennombrudd kom da han illustrerte eventyrene til Asbjørnsen og Moe. Disse illustrasjonene arbeidet han med i 29 år. Mange av disse er blitt en del av den norske kulturarven.

Nøkken var en underjordisk skapning(Vette), som bodde i et tjern inne i skogen. Da jeg var liten le det sagt at Nøkken kunne komme opp av vannet å ta meg. Nøkken ble brukt for å skremme oss, slik at vi skulle holde oss unna vann. Som vi ser på bildet har Nøkken nesten lysende øyne og ser ganske skummel ut, der den sitter med to hvite ringer rundt seg i vannet.

I Følge Johannes Ittens fargelære, finner vi primærfargen gul og sekundærfargen grønn, som er brukket med sort eller hvitt, slik at grønnfargen fines i ulike nyanser, det gjelder også den gule fargen. I gråtoneskalaen finner vi farger fra hvitt til dypsort i ulike nyanser. Grønn er en kald farge mens gul er en varm farge. Det hvite og gule feltet i for- og mellomgrunnen av bildet skaper kontraster til de mørke fargene i for- og bakgrunnen. Itten skriver om simultankontrasten, der lyse felt virker større på en mørk bakgrunn. De sterke fargene på myrtustene i forgrunnen, ser vi igjen i hodet til Nøkken, disse sterke fargene danner en kvalitetskontrast mot den svake og duse gulfargene og grønnfargene.  Myrtustene i forgrunnen gir meg en følelse av at jeg står på kanten av tjernet.  Det lysegule feltet i midten skaper en distanse og gir bildet dybde, samtidig som de lyse fargene skaper en viss avstand. Nøkken i bakgrunnen oppleves for meg, nesten like nær som myrtustene i forgrunnen, samtidig som det oppleves som om han sitter et stykke unna vannkanten.

Hans Fredrik Gude (1825 – 1903), Malte «Høyfjell i soloppgang» i 1854.

0171FUVRy[1]

Hentet fra (http://digitaltmuseum.no/011041109145/hoyfjell-i-soloppgang-maleri#&gid=1&pid=1).

Gude baserte mange av sine kunstverk på naturobservasjoner som han foretok i sommerhalvåret. Motivene som førte til hans gjennombrudd er hentet fra den norske fjellheimen. I høyfjellskomposisjonene brukte han ofte morgentåke(slik vi ser i bildet), uværsskyer og skygger for å skape effektfull belysning med mørke fargekontraster.

I bildet ser vi at lyset til sola kommer inn fra høyre. Den lyser opp trærne og jegeren i forgrunnen, samt de hvite fjelltoppene i bakgrunnen. I følge Ittens fargeskala finner vi primærfargene blå, rød og gul. Disse er lysnet eller mørknet med hvitt og gråtoner, slik at vi i bildet ser disse fargene i flere nyanser, noe Itten kaller tertiærfarger.

De lyse rosa skyene på himmelen gir en varm farge, mens de mørke fargene på høyre side i midtfeltet gir en dyster og tung følelse. Disse fagene skaper kontraster. De sterke og klare brunfargene i forgrunnen danner en kvalitetskontrast til de duse fargene i bakgrunnen.  Fjellene i bakgrunnen som sola skinner på, gir bildet distanse, dette gjelder også for fjelltoppene som er dekket av hvit snø i midtfeltet. Sola som skinner inn fra venstre gjør bildet levende, mens tåka som ligger i nedi dalen gir meg en følelse av dybde.

Dette er min tolkning av disse bildene, andre vil muligens mene noe annet. Som kunst og håndverkslærer i skolen er det viktig å være klar over at måten elevene oppfatter farger i bilder på, har sammenheng med de opplevelsene den enkelte elev har fra før av. Menneskenes assosiasjoner om farger er derfor ulike.

Kilder:

http://www.theodorkittelsen.no/trollbundet-av-landskapet/

https://snl.no/nasjonalromantikk

https://fronter.com/hit/links/files.phtml/1842629193$166922795$/undervisning/H_prcent_F8st+2015/Pensum/Kompedium+K_prcent_26H+501-502.pdf

https://nkl.snl.no/Hans_Gude

http://digitaltmuseum.no/011041109145/hoyfjell-i-soloppgang-maleri#&gid=1&pid=1

Samling på Notodden

I går var vi på Kittelsen-museet og Blaafarveverket som ligger i Modum. Der så vi blant annet malerier av Kjell Nupen, Munck, Oda Krog og Kittelsen. Det var mange nye inntrykk og masse flott kunst. Avsluttet kvelden med noen runder rundt Tinnemyra på Notodden, da jeg tok dette bildet i det sola gikk ned. Skjønner hvorfor mange kunstnere henter inspirasjonen sin fra naturen, den har mange fine øyeblikk å by på 😉

Tinnemyra